Mange velger å sitte i uskifte når de opplever at ektefellen faller fra. Å sitte i uskifte vil si at skiftet av boet utsettes. Det innebærer blant annet at det som den gjenlevende under uskiftet erverver som den store hovedregel går inn i uskifteboet. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i reglene som gjelder for uskifte før valget om man ønsker å sitte i uskifte blir tatt.

Hvem kan sitte i uskifte?

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med felleseiet når ektefellen faller fra. Det kan videre avtales mellom ektefellene at det skal være adgang til å sitte i uskifte også med særeie. Dette kan gjøres på to måter:

1. For det første kan det ved ektepakt avtales at man skal ha «særeie i live-felleseie ved død». Særeiet blir da omgjort til felleseie ved dødsfallet, og går inn i uskifteboet.
2. For det andre kan ektefellene ved ektepakt gi hverandre adgang til å sitte i uskifte med særeie eller deler av særeie. Særeiet blir imidlertid fortsatt ansett for å være særeie, noe som får betydning ved det senere skiftet av boet.

Utgangspunktet er at også gjenlevendes særeie hører til uskifteboet der en ektepakt gir gjenlevende rett til å sitte i uskifte med særeie. Ektefellene kan imidlertid ha fastsatt noe annet i ektepakt.

Er det ikke bestemt i ektepakt at uskifteboet også skulle omfatte særeiemidler, kan arvingene samtykke til dette.

Dersom den avdøde hadde særkullsbarn, kan den gjenlevende bare sitte i uskifte dersom særkullsbarna gir sitt samtykke. Et slikt samtykke kan det knyttes vilkår til, for eksempel at gjenlevende ikke skal kunne opprette testamente. Dersom særkullsbarnet er umyndig, kreves det samtykke fra overformynderiet. Om gjenlevende må skifte med særkullsbarna på grunn av manglende samtykke kan han eller hun fortsatt sitte i uskifte overfor felles barn.

Hadde avdøde testamentsarvinger, kan ikke gjenlevende sitte i uskifte overfor disse. Gjenlevende må imidlertid ha fått kunnskap om testamentet før ektefellen falt fra.

Den gjenlevende har ikke rett til å sitte i uskifte dersom det blir sannsynliggjort at utsiktene til dekning for avdødes kreditorer eller arven til førstavdødes arvinger vil bli vesentlig dårligere på grunn av gjelden til den gjenlevende. Gjenlevende har heller ikke rett til å sitte i uskifte dersom vedkommende på en klanderverdig måte har påført eller utsatt seg selv eller andre for et vesentlig formuestap, og retten kommer frem til at det ikke er grunn til å regne med at han eller hun vil forvalte boet på en forsvarlig måte.

For samboeres rett til å sitte i uskifte, se vår artikkel ”Samboeres rett til arv og uskifte”.

Hva omfattes av boet?

Alle eiendeler og forpliktelser som tidligere var ektefellenes felleseie går inn i uskifteboet. Det som senere erverves av gjenlevende går også inn i boet. Dersom det er avtalt som beskrevet overfor at retten til uskifte også skal omfatte særeiemidler, vil gjenlevendes særeie også bli en del av boet. Dette gjelder kun der det ikke er avtalt noe annet i ektepakt eller noe annet følger av avtale mellom gjenlevende og avdødes arvinger. Er ikke dette tilfellet, vil særeiemidler holdes utenfor boet.Mottar gjenlevende under uskiftet arv eller gave, kan vedkommende ved å forlange boet skiftet innen tre måneder etter at arven eller gaven ble mottatt forhindre at gaven eller arven blir en del av uskifteboet.

Hvilke disposisjoner kan den som sitter i uskifte foreta?

Som den store hovedregel kan gjenlevende fritt disponere over eiendelene som tilhører boet. Det er verdt å merke seg at det også gjelder fast eiendom, som kan selges uten at arvingene trenger å samtykke.

Det er noen unntak fra hovedregelen om at gjenlevende rår som en eier over alt som hører til boet. Gjenlevende kan for det første ikke gi bort fast eiendom. Vedkommende kan heller ikke gi bort andre gaver som står i misforhold til boets formue. Salg eller annet som inneholder et gaveelement faller også inn under dette begrepet. En disposisjon i strid med dette, kan den enkelte arving kreve omstøtt. Omstøtelse kan imidlertid kun finne sted dersom mottakeren skjønte eller burde skjønt at vedkommende ikke hadde rett til å gi gaven. Mottaker burde altså skjønt at giver satt i uskifte, at gaven sto i misforhold til boets formue og at en eventuell salgssum var for lav. Ofte vil konflikten dreie seg om salg av fast eiendom til en lav pris. Selv om det er en lavere pris enn eiendommens verdi er kjøperen ansett for å være i god tro hvis man etter en objektiv vurdering kommer til at han eller hun ikke burde ha forstått at vedkommende ikke kunne selge for prisen som var satt.

Hvis arvingene ønsker å angripe en disposisjon foretatt i uskifte må søksmål være reist innen ett år etter at arvingene fikk vite om disposisjonen.

Dersom gjenlevende ønsker å utbetale en av arvingene noe eller hele vedkommendes arv skal øvrige arvinger få utbetalt forholdsmessig like mye. Arvingene kan imidlertid samtykke til at en arving får sitt arveoppgjør og ikke de andre.

Arvingene kan også kreve boet skiftet dersom gjenlevende ved kritikkverdig opptreden unødig reduserer boet, boet blir utsatt for vesentlig minking eller gjenlevende forsømmer sin oppfostringsplikt.