Barnets bosted er ofte gjenstand for disusjon ved samlivsbrudd og skilsmisse.Reglene tar

Ideelt sett inngår foreldrene selv avtale om hvor barnet skal bo. Her står en fritt, enten kan barnet bo hos den ene, eller det kan avtales at barnet skal bo med begge (barneloven § 36). Retten har imidlertid begrensede valgmuligheter (rettslig kompetanse); men avgjørelsen kan gå ut på delt bosted.

Virkningen av å ikke ha daglig omsorg, er manglende muligheter til å ta beslutninger for barnet. Den forelderen barnet bor fast hos, kan i praksis alene ta beslutninger om for eksempel flytting, barnehageplass, utenlandsopphold etc.

Nye restriksjoner for forelderen med daglig omsorg: Barneloven gir begrensning av adgang til å flytte

Det er slett ikke uvanlig at mor og barn flytter i kjølvannet av et samlivsbrudd. Motivene kan for eksempeI være at forelderen vil «starte på nytt», eller rett og slett har intensjoner om å hindre den andre i å ha utstrakt samvær. Men i skrivende stund har faktisk temaet nettopp vært til vurdering i Barnelovutvalget, som senere i vår skal levere en innstilling for reformer av samvær, fast bosted og foreldreansvar:

Mye tyder på at følgende regelendring i barneloven vil bli aktuell i overskuelig fremtid: Bostedsforelderen kan ikke lenger flytte langt med barnet uten videre. Det innføres en meklingsplikt for foreldrene, hvor samværsforelderen skal få uttale seg. Dette skal tillegges stor vekt. I ytterste konsekvens kan uenigheten føre til at omsorgsforelderen ikke får flytte med barnet, uavhengig om foreldrene har felles foreldreansvar eller ei. Antakelig forutsettes det at flyttingen er urimelig, eller strider mot hensynet til barnets beste. En slik regel vil være et signal om at samværsretten er ment å styrkes betydelig, og ikke minst være prinsippmessig interessant: det bærer mot likestilling av foreldrerollene.