Foreldreansvaret skal utøves i samsvar med barnets behov og interesser (barneloven § 30). Foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser vedrørende barnets personlige forhold, samt gi tilstrekkelig omsorg, forsørgelse, oppdragelse og utdannelse i den grad det er mulig.

Barnets rett til å bli hørt og ta avgjørelser

Videre har barnet etter hvert som det vokser til, rett til å bli hørt. En særskilt overgang oppstår når barnet fyller syv år; da har det rett til å bli hørt. Når det fyller 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener (barneloven §31). Når det fyller 15, har det rett til å melde seg inn i og ut av foreninger og velge utdanning.

Hvem har foreldreansvar?

Gifte foreldre har foreldreansvaret sammen (barneloven § 34). Ved separasjon eller skilsmisse kan man inngå en avtale om en annen ordning. Ugift forelder har foreldreansvaret alene (barneloven §35), foreldre som lever sammen har felles foreldreansvar. Men en kan fravike reglene ved å melde fra til folkeregisteret.

Hvordan er situasjonen for den som ikke har foreldreansvaret?

Den som ikke har foreldreansvaret, får mindre å si vedrørende barnets dagligliv. Eksempelvis kan den andre ta beslutninger om barnehage/skole uten å konferere. Den som har foreldreansvaret har muligheter for å ta beslutning om flytting alene.
Forelderen uten foreldreansvaret har imidlertid rett til informasjon angående hendelser som vedrører barnet, som for eksempel sykdom, nye fritidsaktiviteter etc. Det er altså først og fremst retten til å ta avgjørelser for barnet som blir skjevfordelt når kun den ene har ansvaret. Det stiller seg annerledes ved delt foreldreansvar; eksempelvis må forelderen som har daglig omsorg i større grad ta hensyn til den andres mening ved flytting etc.