Barnebidrag og reglene om beregning og betaling av bidrag kan være forvirrende. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over hvem som skal betale barnebidrag, hva som skal betales og når barnebidraget skal betales.

Når foreldrene ikke bor sammen, oppstår spørsmål om hvordan barnet skal forsørges. Her presenteres bidragsreglene. Men bidragsreglene er dessverre lite tilpasset de nye tendensene i samfunnet om likestilte foreldreroller ; delt bosted og utstrakt samvær blir mer og mer vanlig. Derfor behandles også andre aktuelle økonomispørsmål.

Barnebidrag som forpliktelse

Foreldrenes underholdsplikt overfor barna opphører naturligvis ikke ved samlivsbrudd. Når en (eller begge) foreldrene ikke lenger har barnet fast boende hos seg, fortsetter plikten til å dekke utgifter som mat, klær, bolig, tilsyn også videre. Derfor skal det betales barnebidrag (barneloven §67). I 2003 kom det nye bidragsregler, og formålet med disse er å sikre at begge foreldrene er aktive i omsorg for barnet.

Barnebidragets størrelse

Barnebidragets størrelse bør samsvare med kostnadene ved å ha barn. Men det skal også tas hensyn til foreldrenes betalingsevne. Foreldrene kan selv inngå avtale om størrelsen (bruk gjerne skjemaet som snart er å finne på denne siden). Normalregelen er at bidraget skal utgjøre 11% av inntekten ved 1 barn, 18% ved to barn og 24% ved tre barn. Om den bidragspliktige har fire eller flere barn, utgjør bidraget 28% av inntekten.

Når foreldrene er uenige om bidragets størrelse, kan de når som helst bringe spørsmålet opp for bidragsfogden (barneloven §70).

Med de nye bidragsreglene ble bidrag skattefrie for mottakeren. Men bidragsyteren har skatteplikt. Dette er kontroversielt, og omsorgsforelderens skattemessige fordeler, som ikke den bidragspliktige har, tas nå opp i Barnelovutvalget.

Bidrag kan også innkreves med tilbakevirkende kraft opptil tre år, men venter forelderen med daglig omsorg mer enn ett år ved å sette frem kravet, må det foreligge særlige grunner til det (barneloven §71).

Hva om bidragsforelderen har barnet mye boende hos seg?

Når samværet har mer enn fem måneders utstrekning i året, i praksis ved delt bosted, skal bidraget fastsettes ved skjønn. Her gjelder en viktig unntaksregel fra bidragsreglene; når foreldrene har tilnærmet lik tid med barnet, like inntekter og kostnader med barnet, kan bidraget bli tilnærmet ingenting. Som regel samarbeider foreldre som praktiserer delt bosted godt når de skal ta stilling til bidragsspørsmålet. Bidrag ved delt bosted bør bare avtales hvis det er snakk om vesentlige økonomiske forskjeller med den enkeltes kostnader med barnet.

Skattefordeler og økonomiske konsekvenser i tilknytning til foreldreansvar og fast bosted

Regelverket idag er slik bare den forelderen som på papiret er enslig forsørger får skattefradrag i klasse 2 (ca kr 60 000 ekstra i året), barnetrygd (som er dobbel for enslige foreldre), foreldrefradrag og barnetilsyn.

Økonomiske fordeler / ulemper bør holdes unna spørsmålet om hvem som skal ha daglig omsorg for barnet. Men det er nyttig å ta disse reglene i betraktning når en praktiserer delt bosted, og skal avtale økonomiordningene. Det kan nemlig oppstå et stort økonomisk sprik som går utover samværsforelderen, og spørsmålet er nå til behandling i Barnelovutvalget.