Familierettsadvokaten - Advokat Skilsmisse, barnefordeling, barneomsorg, arv, testamente mv.

En arvelater kan ikke i testament bestemme fritt over hva eller hvordan formen skal disponeres etter arvlaterens død. Den vesentligste problemstillingen er om enkelte arvinger skal beskyttes mot testamentariske disposisjoner, og hvor stor del av arven som skal gå til dem. Videre er det spørsmål om kreditorenes posisjon.

Hva arvelateren disponerer over og ikke

Lovens ufravikelige regel er at livsarvingene, det vil si barna, har spesielle rettigheter. Likeledes har ektefellen rettigheter på sin side. Utover dette står arvelateren ganske fritt til å disponere over hvem arven skal gå til. Når barn og ektefelle har fått sitt, kan de ikke protestere om arvelateren disponerer den resterende tredjedelen av arven fritt. Denne artikkelen presenterer avgrensningen mellom arvelaterens frihet og arvelaterens plikthensyn.

Livsarvingenes rettigheter

Livsarvingene skal ha to tredjedeler av formuen arvelateren etterlater seg, likevel er pliktdelen begrenset til en million kroner per arving (arveloven § 29). Denne regelen beskytter også barnebarn, dersom deres forelder er død. Deres arv skal i hovedregelen til sammen tilsvare den delen mor eller far hadde fått, og deles likt på hver.

Konsekvensen for testatoren (arvelateren) er at to tredjedeler av formuen er helt utenfor hans rekkevidde. Men det må trekkes en grense mellom livsdisposisjoner og dødsdisposjoner; så lenge han er i live disponerer han midlene sine fritt.

Ektefellens rettigheter

Når den avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen krav på en fjerdedel av arven (arveloven §6), med mindre denne er informert om at annet fastsettes i testamentet.  Ektefellen har i alle tilfelle krav på minstearv. Per idag er denne fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Om arvingene kun er foreldre og søsken, økes rettigheten til seks ganger grunnbeløpet. Dersom arvelaterens nærmeste etterlatte er søsken eller nevøer eller nieser, arver ektefellen halvparten av formuen. Er nærmeste slektninger fjernere enn disse, får ektefellen alt. Men dersom ektefellen sitter med uskifte inntil sin død, skal boet deles likt mellom ekteparets slektninger. Er det ved ektepakt avtalt at avdødes særeie overføres til ektefellen, blir disse verdiene livsarvingene uvedkommende.

Det som oftest er den viktigste rettigheten, er å få sitte i uskiftet bo. Dette er hjemlet i arvelovens § 6. Imidlertid finnes det en ufravikelig unntaksregel: Når arvelateren etterlater seg særkullsbarn, har disse barna rett til å kreve skifte av boet med èn gang - med mindre annet er avtalt.

Andre viktige rettigheter kan være etterlattepensjon i henhold til folketrygdloven §17, samt eventuelle forsikringer arvelateren har tegnet for ektefellen (forsikringsavtaleloven § 15-1 annet ledd).

Kreditorenes rettigheter

Arvelaters forpliktelser bortfaller som regel ikke ved død. Arvingene er ikke personlig forpliktet til å nedbetale gjeld. Det er kun den forholdsmessige andelen av arvemidlene deres som skal gå til kreditorene. Påtar ikke arvingene seg nedbetaling av gjelden, har kreditorene fortrinnsrett ved skiftet. Men obs: Gjenlevende som velger å sitte i uskiftet bo, blir gjeldsansvarlige.

Forloddsretten

Forloddsrett vil si at enkelte arvinger har krav på ekstra midler (arveloven § 36). Arvelateren kan ikke innskrenkes ved testament. Rettigheten er forbeholdt typetilfeller av personlig art, for eksempel dersom livsarvingen har ofret inntekt for å ta seg av forelderen sin.