Familierettsadvokaten - Advokat Skilsmisse, barnefordeling, barneomsorg, arv, testamente mv.

Hva er en ektepakt og hvorfor inngå den?

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, som følger formkravene i avsnittet nedenfor. Ektepakt inngås dersom en vil sikre at verdiene fordeles på en annen måte enn lovens normalløsning. Jevnfør artikkelen om økonomisk oppgjør.  Motivene kan være flere, eksempelvis ønsker den ene selv å beholde visse goder eller verdier, eller en ønsker å sikre at den andre parten får verdier utover sin del av felleseiet ved død.
Lovens utgangspunkt er likedeling (ekteskapsloven §58).   Videre sier loven at det den enkelte hadde da felleseiet oppsto, ikke skal deles (ekteskapsloven §59). Den eneste sikre måten å reservere seg mot disse reglene på, er å inngå en avtale som følger formkravene for ektepakter.

Hvilke formuesordninger må nedfelles i ektepakt?

1. Avtale om særeie må inngås ved ektepakt (ekteskapsloven § 42).
2. Gaver som er større enn det som er vanlig (gaver ut over leilighetsgaver - gaver av en viss verdi) må nedfelles ved ektepakt. Dette gjelder også overføring av eiendom. I tillegg må denne type ektepakt tinglyses i Brønnøysundregisteret.
3. Avtale om skjevdeling må inngås ved ektepakt. Skjevdelingsregelen er lovfestet, og gjelder uansett om ektepakt inngås eller ikke, men vil man spesifisere midlene kommer regelen om ektepakt til anvendelse.

Betydningen av slike avtaler er ikke lenger så stor; midlene sikres minst like godt ved særeie. Det vanligste er nok avtaler om at skjevdeling ikke skal finne sted
 

Hvilke ordninger kan nedfelles i ektepakten?

Her er det stor grad av avtalefrihet. Det vises spesielt til artikkelen om særeie.
Hvilke formkrav gjelder for opprettelse av en ektepakt?            
Ektepakten må for det første være skriftlig. Videre må to vitner som begge ektefellene har godtatt være tilstede sammen, og alle fire må underskrive (ekteskapsloven § 54).