Særeie betyr at man kan holde visse deler av formuesmassen utenfor felleseiet ved deling av boet. For at særeieordningen skal være gyldig, må det opprettes en avtale. Denne må nedfelles i ektepakt, se artikkelen om ektepakt. En arvelater kan bestemme at arven skal være særeie. Dette skal fremgå av arvelaterens testament.

Ulike typer særeie

Som oftest er motivet for særeie å unngå likedeling ved skilsmisse/samlivsbrudd. Særeie ved skilsmisse kan eksplisitt avtales. Imidlertid ønsker mange at den andre mottar særeiemidlene ved død, dette kan også avtales (ekteskapsloven § 42). Denne ordningen beskytter ektefellen mot krav fra arvingene, og er meget vanlig. Den kalles «særeie i live – felleseie ved død». På samme måte har en adgang til å avtale særeie med vilkår om at den ene dør først. Når ektefellen ikke har særkullsbarn, er det også adgang til å avtale uskifte med særeie. En står fritt til å velge hvor mye som skal være særeie; alt fra enkelte formuesgoder til praktisk talt alt en eier eller erverver i fremtiden. Brøkdeler av formue kan også være særeie, for eksempel eier kvinnen 70% av en eiendom og mannen 30%.
Videre kan avkastning av et særeiemiddel inngå i særeiet, for eksempel ved salg av en hytte den ene eier. Også det som ombyttes, for eksempel aksjer som innløses, forblir særeie.