Familierettsadvokaten - Advokat Skilsmisse, barnefordeling, barneomsorg, arv, testamente mv.

En samboeravtale kan avverge mange problemer og ubehageligheter! Samboeres formuesforhold er ikke beskyttet av lov på  tilsvarende måte som ektefeller. Lov om rett til felles bolig og innbo når hustandsfellesskap opphører og sameieloven gir noe veiledning, men i svært begrenset grad. For å unngå å bli stilt i en urimelig posisjon ved samlivsbrudd, bør alle samboere opprette en samboeravtale.

Gjensidig testament er aktuelt for både samboere og ektefeller. Når bør man opprette gjensidig testament? Hvilke regler gjelder for gjensidig testament? Les vår artikkel om gjensidige testamenter.

Ektefeller er i arveloven gitt en rett til å arve den andre dersom en av dem faller fra. Hvor mye gjenlevende arver vil variere etter hvilke øvrige arvinger som finnes etter avdøde. Den gjenlevendes arverett kan også i noen tilfeller utvides eller innskrenkes ved opprettelse av et testament.

Ektefeller som ikke ønsker å fortsette ekteskapet vil ofte være separert en stund før de tar ut skilsmisse. Ektefellene trenger ikke å søke separasjon dersom de går fra hverandre, men de vil da ikke være separert i lovens forstand og virkningene av separasjon vil ikke inntre. Formelt vil da ektefellene fremdeles være gift selv om de ikke lever sammen.

I denne artikkelen gjennomgås kort hvordan en går frem for å få separasjon og hva virkningene av separasjon er.

Mange velger å leve sammen som samboere i stedet for å gifte seg. Særlig gjelder dette for aldersgruppen mellom 25 og 40 år. Arveloven har bestemmelser om arverett for samboere, men ikke alle faller inn under disse reglene.

Ved det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse, kan hver ektefelle holde verdier vedkommende hadde før ekteskapets inngåelse eller verdier senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, utenfor delingen etter lov om ekteskap § 59.

Når en nærstående har gått bort er det mye som må ordnes. Ikke minst skal avdødes verdier fordeles. I slike situasjoner er det mange spørsmål som melder seg. Hvem arver? Hva arver en? Er det mulighet for uskifte? Hvordan stiller en samboer? Hva får barna?

Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. En fordeling av verdien mellom ektefellene, og en fordeling av de ulike gjenstandene som finnes i boet. Ofte kan det finnes gjenstander i boet som begge ektefellene ønsker å beholde. Hvem har rett til å beholde hva i oppgjøret?

Mange velger å sitte i uskifte når de opplever at ektefellen faller fra. Å sitte i uskifte vil si at skiftet av boet utsettes. Det innebærer blant annet at det som den gjenlevende under uskiftet erverver som den store hovedregel går inn i uskifteboet. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i reglene som gjelder for uskifte før valget om man ønsker å sitte i uskifte blir tatt.

Fra og med første juli 2010 endres flere av barnelovens regler, herunder dens definisjon av ”vanlig samvær”. Dette innebærer at den personen som barnet ikke bor fast hos, får en utvidet rett til samvær ved avtale om ”vanlig samvær”. Flere andre endringer har trådt i kraft i løpet av våren. Disse vil kort redegjøres for videre.