Ved det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse, kan hver ektefelle holde verdier vedkommende hadde før ekteskapets inngåelse eller verdier senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, utenfor delingen etter lov om ekteskap § 59.

Når en nærstående har gått bort er det mye som må ordnes. Ikke minst skal avdødes verdier fordeles. I slike situasjoner er det mange spørsmål som melder seg. Hvem arver? Hva arver en? Er det mulighet for uskifte? Hvordan stiller en samboer? Hva får barna?

Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. En fordeling av verdien mellom ektefellene, og en fordeling av de ulike gjenstandene som finnes i boet. Ofte kan det finnes gjenstander i boet som begge ektefellene ønsker å beholde. Hvem har rett til å beholde hva i oppgjøret?

Mange velger å sitte i uskifte når de opplever at ektefellen faller fra. Å sitte i uskifte vil si at skiftet av boet utsettes. Det innebærer blant annet at det som den gjenlevende under uskiftet erverver som den store hovedregel går inn i uskifteboet. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i reglene som gjelder for uskifte før valget om man ønsker å sitte i uskifte blir tatt.

Fra og med første juli 2010 endres flere av barnelovens regler, herunder dens definisjon av ”vanlig samvær”. Dette innebærer at den personen som barnet ikke bor fast hos, får en utvidet rett til samvær ved avtale om ”vanlig samvær”. Flere andre endringer har trådt i kraft i løpet av våren. Disse vil kort redegjøres for videre.

Et av de mest sentrale spørsmålene som dukker opp i forbindelse med at to ektefeller går fra hverandre er spørsmålet om hvem som skal overta partenes tidligere felles bolig. I det følgende gis en kort oversikt over de mest sentrale reglene om fordeling av bolig på skifteoppgjør.

En skilsmisse oppleves ofte som en lang og belastende prosess. Her gir vi en oversikt over hvilke juridiske regler som gjelder for selve skilsmisse - og separasjons-prosessen.

Nå utvides fedrekvoten til ti uker. Hittil har utvidelse av fedrekvoten vært det tiltaket som har bidratt sterkest til at fedre tilbringer mer tid sammen med barna sine, men det finnes også andre muligheter.

Første juli 2009 trådte en ny arvelov i kraft. Denne gir samboere med felles barn rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte. Den nye loven gir samboere flere rettigheter enn de har hatt, men det er likevel langt igjen til samboere får like rettigheter som gifte.

Særeie betyr at man kan holde visse deler av formuesmassen utenfor felleseiet ved deling av boet. For at særeieordningen skal være gyldig, må det opprettes en avtale. Denne må nedfelles i ektepakt, se artikkelen om ektepakt. En arvelater kan bestemme at arven skal være særeie. Dette skal fremgå av arvelaterens testament.